Member Login

Lost your password?

Registration is closed

Sorry, you are not allowed to register by yourself on this site!


Archive for May, 2016

Finn banken som oppfyller dine krav

Thursday, May 26th, 2016

Som så mange andre mennesker så har du kanskje fått en bankkonto når du var ungdom og denne banken holder du deg kanskje til fortsatt i voksen alder? Hvorfor er det egentlig slik? Hvorfor har man en så stor grad av lojalitet til en bank? Er dette noe man får igjen for i form av bedre renter eller bedre kundebehandling? Ikke nødvendigvis, og når de lokale bankene nå i stadig større grad forsvinner, så forsvinner samtidig også det gode gamle forholdet man hadde til sin kontakt i den lokale banken. Men slik er det og livet endrer seg hele tiden, og det er derfor om å gjøre at du er en bevisst forbruker som vet akkurat hva du selv er ute etter.

Du har sikkert en vennekrets eller noen slektninger eller familie som omgir deg, og disse kan det vær verdt å lytte til fra tid til annen – selv om det naturligvis kan bli litt masete fra tid til annen. Kanskje har du en eller annen gang snappet om at de har sagt at de er superfornøyd med kontakten sin i banken og at denne personen er veldig hjelpsom. Hør med dem om hvem dette er og kanskje be dem om å avtale et møte for deg. Du har da et veldig godt utgangspunkt for å få en god kontakt du også, for felles bekjente er tross alt felles bekjente.

Selv om det er store banker som gjelder i Norge i dag, så er dette allikevel ingen hindring for deg å være en aktiv forbruker. Får du bedre rentetilbud andre plasser kan du presse din egen bank eller rett og slett melde overgang. Du skal slutte å være lojal, for hvis din kontakt ikke kan hjelpe deg med det du spør om så er denne personen kanskje ikke den riktige for deg. Du skal gjøre det som du er best tjent med, og når det gjelder bank så handler det om at du skal få mest mulig igjen for dine penger – og det er en ærlig sak!

Bobil? No way!

Friday, May 20th, 2016

Hvis valget skulle stå mellom en bobil og en campingvogn, så ville det har vært en meget enkel avgjørelse for min egen del. Jeg hadde naturligvis gått for vogna, og det er noen få enkle men meget viktige grunner til akkurat det.

En bobil er rett og slett for ‘kjedelig’ selv om de naturligvis er flotte nok i seg selv. Det er ikke dét det går i for å si det slik. Vet ikke helt altså, men jeg synes bobil rett og slett er litt for ‘gubbete’ og jeg føler ikke at jeg er helt der ennå. Derfor blir jeg dobbelt overrasket når jeg ser så mange unge mennesker etter veien som har tatt opp lån for å kjøpe seg en bobil! Hva pokker? Hva med familie? Det er jo håpløst å dure rundt i en bobil med tre unger, er det ikke? Jo, jeg skjønner jo at det kan være liggeplasser nok, men i alle dager da: det må jo bli svinaktig trangt og mye ståk og bråk?

Men campinglivets gleder handler jo om å leve trangt på hverandre over en gitt periode, og da er det viktig at man i alle fall har godt vær slik at man unngår å bli sittende inne. Men tilbake til temaet mitt: den kanskje viktigste grunnen til at jeg ville valgt en vogn fremfor en bobil er enkelt og greit behovet for transport uansett hvor man måtte være? Hvis du har stoppet på et sted som er et stykke unna en butikk, og har satt opp et markisetelt på bobilen, så er du faktisk nødt til å pakke ned hele greia bare for å dra å handle. Har du vogn er det bare å bruke bilen til akkurat den transporten du måtte ønsker – verre er det faktisk ikke.

Dette er det aller viktigste punktet for meg når det gjelder bobil kontra vogn, og uansett om man står på en campingplass eller fricamper så vil dette transportbehovet ikke dekkes med en bobil – med mindre man er villige til å bryte opp leir hver gang man skal noen steder.

Hvordan skal det gå

Wednesday, May 11th, 2016

Jeg skal i dag sende noen tanker til våre yngste landsmenn, og da er det nasjonens barn og unge jeg tenker på. Hvordan skal det egentlig gå med dem fremover? Det er to ting jeg her tenker på: nettbruk og bruken av penger.

De er bortskjemte… det er ingenting å legge skjul på. De er i tillegg i ferd med å bli skikkelig late og giddaløse, og noen skikkelige slappfisker som er fysisk svake og ikke gidder å gjøre noe som helst. Dette er kanskje et i overkant dystert bilde å tegne over våre unge, men er det ikke blitt slik i stadig større grad? Er det ikke slik at de ofrer utetiden for å sitte å se på YouTube, tv-serier, spille og Skype med andre? Burde de ikke heller møte andre bekjente ansikt til ansikt og heller finne på noe i felleskap?

Jeg mener bestemt at det burde være slik, og akkurat dette gir jeg meg ikke på. Det eneste jeg ser ungdommen gjøre er å sitte å sende snapper av seg selv til hverandre. Gud hjelpe meg vel for et liv de lever. Jeg har sett fotballkamper med barn hvor størstedelen av spillerne knapt klarer å løpe ordentlig som en følge av at de er så lite i fysisk bevegelse. Jo du, dette skal bli en flott gjeng og jeg gleder meg virkelig til de skal overta landet…

Også er det dette med de høye kravene de har. De skal ha alt det beste, om så foreldrene må la være å kjøpe seg selv klær den neste måned. Alle de andre har jo de skoene så da skal jeg også ha de skoene! Jeg spyr og blir fysisk uvel av denne holdningen, og det er foreldrene som har størsteparten av skylden. Nøkternhet er tydeligvis et fremmedord i vårt vokabular, så da får det vel bare bli slik da. Det ender vel opp med at vi får en generasjon som skal livnære seg på forbrukslån og slike ting, og jeg sier da helt til slutt: til lykke på ferden – dere aner ingenting om hva livet bringer dere!

Såh, dagens utblåsning er over.

Helsikes kredittkort

Monday, May 2nd, 2016

Husholdningen vår har et par par kredittkort, tre faktisk, som vi har gjeld på. Det er ikke snakk om de helt store beløpene men nok til at man irriterer seg over dem og at det er en kjip ekstrautgift å ha hver måned. Nå er det også slik at disse kortene nærmest er umulige å betale ned ettersom renten er så høy på dem. I de siste par månedene har det vært litt trangt rent økonomisk sett og da har vi måttet nøye oss med minimumsbeløpene å betale inn, og da vet man jo nøyaktig hvor tregt det faktisk kan gå – det vises nesten ikke på saldoen at man har betalt inn, og da er det rett og slett en følelse av håpløshet som sniker seg inn.

Men så tok jeg egentlig det steget som jeg hadde planlagt: jeg refinansierte og jeg gjorde det med et forbrukslån. Idiotisk tenker du kanskje, men det er jeg faktisk helt uenig i, for renten på slike lån er jo som kjent lavere enn på et kredittkort.

Jeg brukte en meglertjeneste for å få hjelp, og det var egentlig ganske fornøyelig. Jeg krysset rett og slett av for at jeg ville refinansiere, fylte ut hvor mye gjeld jeg hadde, samt de øvrige opplysningene om min økonomi. Deretter sendte jeg bare inn og i løpet av noen få timer hadde jeg fått et tilbud på bordet som var betydelig bedre enn gjelden på kortene.

Dagen etter var pengene på plass, og jeg innfridde kredittkortgjelden å de tre kortene. Så nå er det faste avtalte avdrag hver måned i et par år, og så er jeg ferdig med den gjelden – og til en betydelig bedre pris enn det jeg betaler i dag. I tillegg var det så utrolig enkelt og gjennomføre, og som om ikke det var nok så unngår jeg å få de tre vinduskonvoluttene i posten hver bidige måned.

Litt mer orden, litt mer økonomisk gunstig.