Så prøver vi igjen!

Det med passelig optimisme og dertil større realistisk innsikt at jeg skriver ‘januar’ på min blogg, og det er ikke uten grunn. I år som i de siste 4 årene har jeg en drøm og et ønske om å delta i et langløp – altså et halvmarton – men jeg er såpass ærlig med meg selv at jeg ikke vet om jeg orker eller er kapabel til å gjøre det som kreves.

For; jeg ønsker ikke bare å gjennomføre – jeg ønsker å gjøre det skikkelig, og det betyr på en tid under 1 time og 45 minutter.

Jeg vet nøyaktig hva som må til og jeg har vært veldig nære i løpet av de siste årene. Formen har vært der, men viljen til å kjøre de siste intervallene for å forberede kroppen på forholdsvis høy fart over 21 kilometer har ikke vært helt til stede.

Jeg leser artikler om forberedelser, kan det meste om hvile og energi, har gode joggesko, har vinter- og sommerløpetights, løpehansker, Garmin Phenix-klokke og mer til. Hvorfor skal det da være så forbannet vanskelig å gjennomføre et systematisk treningsopplegg for å komme til målet?

Det verste av alt er at jeg er rimelig lett-trent og har kort vei fra elendig form til ganske brukbar form på 10 km +. Jeg har jo fantasert om 10 km på 40 minutter også, men det vet jeg bare kommer til å gjøre forferdelig vondt på mange treninger over lang tid.

Så kanskje er 2017 det året hvor jeg endelig skal delta i en ordentlig individuell konkurranse for første gang i mitt liv… i mitt 38. år? Det er nesten litt for dårlig, men det er fortsatt håp – det er det virkelig. Det er mange løpere i 40-50 årene som er noen seige jævler som virkelig kan holde høy fart oppe over tid! Kanskje kan jeg hevde meg i noen lokale veteranmesterskap etter hvert?

Rolig nå, la oss da ikke ta helt av!